Den 9. januar ble det avholdt myntauksjon i Florida arrangert av Heritage Auctions. Ett av objektene var Walter Perschke’s «Brasher doubloon», en meget sjelden gullmynt som ble laget av et privat myntverk fra 1787. (US Mint ble etablert 1792) Uten tvil en utrolig vakker mynt på i overkant 25 gram, og med en renhet på 22 karat.
Mynten ble sist omsatt i 1979 og da var prisen 430 000 Dollar, mynten har altså blitt mer enn ti ganger dyrere på de 34 årene, eller en årlig prisvekst på litt over 7 %. Uten å regne på det er det rimelig å anta at mynten har holdt følge med prisinflasjonen i samfunnet for øvrig.
En av arrangørene uttaler i forbindelse med salget og auksjonen generelt: «Antall prisrekorder som har blitt brutt i begynnelsen av 2014 har vi aldri før sett i samlemyntmarkedets historie. Dette viser at myntsamling er en voksende hobby og vi er takknemlige for å spille en ledende rolle i denne veksten».
Vel, det å kjøpe en mynt for over 27 millioner kroner må få lov til å kalles en meget dyr hobby og noe som er fullstendig utelukket for de aller fleste av oss. Dette handler nok like mye om en måte å diversifisere seg ut at papir-dollar på, og inn i gull-dollar på, enn myntsamling.
Denne mynten, en av de første gullmyntene noensinne laget i USA, vil alltid ha en relativ høy verdi. Under deflatoriske kriser vil prisen på mynten falle i nominelle priser; samlerobjekter generelt har en tendens til å oversvømme markedet under slike kriser, og med få likvide kjøpere vil man tape nominelt, om man må selge.
Spørsmålet er om kjøpere av disse objektene tror de noensinne vil komme i en situasjon der de må selge, uansett krise. Om du har en formue på 500 millioner dollar, og denne reduserer som følge av aktivaklasse-deflasjon (aksjene dine, eiendommene dine og gullet ditt faller i pris) med 50 % - så lenge du er likvid kan du sitte stille å ri stormen av med mynten i safen og Picassoen din på veggen. Uansett hvor mange banker som går under, selskaper som går konkurs og får en ny sluttkurs på null, eller stater som misligholder sin gjeld, vet du at har du noe av høy verdi, og som vil ha høy verdi så lenge du og dine etterkommere lever. Dette forutsetter naturligvis at du ikke har finansiert, mao. lånt penger, til kjøpene dine.
Dette handler altså ikke om å "gjøre en kule" eller rask avkastning, men å bevare formuen sin ved å diversifisere til håndfaste verdier uten motpartrisiko - for de aller fleste av oss, gitt at man ikke har en forkjærlighet for myntsamling, er bullionmynter et godt alternativ til dyre samlermynter, kunst eller andre dyre antikviteter.
Det kan nevnes at et ikke navngitt investeringsselskap bladde opp 7.4 millioner dollar for en lik mynt i 2011, de gjorde nok ikke dette for at de synes det er spennende å samle mynter.
Det at det slås nye prisrekorder i kunst, antikviteteter og ultra-sjeldne mynter kan tolkes som et tegn på at pengesterke enkeltpersoner, men også investeringsfond, ønsker å inkludere varige verdier utenfor bank og finanssystemet i sine porteføljer. Det kan også tyde på en økende frykt for hva den endelige konklusjonen av dagens pengepolitiske eksperimenter vil bli.