De siste ukenes ras i gull og sølvprisen reiser for alvor spørsmålet om det vi har opplevd kun er en korreksjon eller en fullstendig kapitulasjon i markedene. Her skal vi presentere argumenter for og imot begge alternativene.
Kapitulasjonsstoryen – Bullmarkedet er over.
Kapitulasjonsargumentet kan aksepteres om man samtidig konkluderer med at sølv og gullprisen har vært i en solid boble de siste ti årene. Grafen under viser den "klassiske boblen".
Bobleteorien forklarer prisendringer utelukkende med markedspsykologi. Den bærende ponzi-ideen er at alle ønsker å kjøpe noe billig, for deretter å selge dette dyrere til noen andre senere med gevinst. Resultatet blir at de som går inn i markedet på slutten av perioden sitter igjen med sorte-Per, mens de som var tidlig ute har realisert store gevinster. Om vi plasserer boblegrafen over prisutviklingen i gull de siste 12 årene ser vi at den kan passe relativt bra. I gullgrafen har vi lagt på en grå stripete gjennomsnittslinje og en blå "hale" selv, helt vilkårlig, slik at grafen stemmer overens med boblegrafen over.
Om teorien er riktig blir historien som følger: Fra 2002 til 2005 var det noen meget smarte penger som forutså at Greenspan et.al sin krisehåndtering av dot.com boblen ville føre til en ny og større finanskrise senere. De resonnerte seg frem til at den krisen ville føre til rekordomfattende ekspansiv motkonjunkturpolitikk, bankkriser og inflasjonsfrykt.
Etter at prisen så steg fra 500 USD til 1000 USD mellom 2005 og 2008 velger noen av de tidlige spekulantene å selge med gevinst, dette fører til at prisene faller. Gevinsten brukes til andre investeringer og gjør dermed den delen av markedet som ikke har plassert penger i gull enda, oppmerksom på muligheten. Disse ser på prisfallet som en kjøpsmulighet og kaster seg på. Nå har prisøkningen og gevinstene som er mulige å hente blitt kjent for enda flere aktører og man entrer «mania fasen». I følge teorien skal dette ha startet i 2009-2010.
Høsten 2011 tar markedet fullstendig av og entusiasme blir til grådighet, alle skal ha gull og prisen er oppe i 1920 dollar før den faller tilbake bare noen uker senere og er nede i 1532 dollar i løpet av handelsdagen 26. september. Når prisen det påfølgende halvannet året ikke klarer å sette nye rekorder blir markedet skuffet og utålmodig. Noen selger gullet sitt for å investere andre steder og prisene faller. Prisfallet blir feilaktig sett på som en kjøpsmulighet av markedet (Bull trap) og for en kort stund ser det ut til at de har rett, prisene øker noe («return to normal»), men ikke nok til å sette nye rekorder . Skuffet over det mislykkede forsøket gir mange opp, selger sitt gull og prisen stuper. Vi får da fullstendig kapitulasjon, bullmarkedet er over. Er det det vi ser nå?
Om denne teorien er riktig betyr det at man i løpet av året skal se gullpriser som er adskillig lavere enn i dag, ja den kan kanskje falle godt under 1000 dollar før den igjen skal stabilisere seg. Jeg minner igjen om at den grå prikkete linjen på gullgrafen ble plassert helt tilfeldig, den kan gå slakkere, og dermed indikere enda lavere priser, eller brattere. Uavhengig av dette, om bobleteorigrafen har rett skal prisen falle kraftig som følge av at boblen har sprukket.
Gir dette et godt bilde av prisutviklingen i gullmarkedet? Både og. Det er det som er vanskelig når man skal benytte en modell på reelle hendelser. De fleste mener vel at årsaken til at gullprisen falt i 2008 ikke var fordi noen tidlige spekulanter solgte seg ut og tok gevinst for tidlig (bear trap), men pga. finanskrisen (alt falt). Og selv om det nok var betydelig mer entusiasme rundt både sølv og gull i 2011 var det langt fra noe mainstream fenomen. Like usannsynlig var det at mange investorer kjøpte gull i 2002 fordi de forutså finanskrisen, den gang hadde de fleste nok med å fordøye konsekvensene av krisen året før. På tross av dette så passer grafene relativt godt med hverandre.
70 tallet - Boble med permanent stabilisering.
En annen mulighet er at gullprisen nå har lagt bak seg en turbulent revalueringsperiode, ikke helt ulikt det som skjedde på 70 tallet. Den gang stabiliserte gullprisen seg på rundt 400 dollar etter å ha steget fra 35, en pris som holdt seg stabil i nesten 25 år. Gullprisen var holdt kunstig lav i flere tiår som følge av Bretton Woods systemet, og fant ny likevekt tidlig på 80 tallet etter en turbulent periode. Argumentet i dag kan da være at gullprisen har gjort det samme nå, sentralbankenes pengetrykking og veksten i deres balanser er nå kompensert for og «ny likevektpris» er rundt 1000 dollar (de som regner på dette er nok ikke enige, antall valutaenheter delt på antall unser gull tilgjengelig er nok ikke i noen likevekt som kan sammenliknes med 1980-2000 nå)
Prisutviklingen mellom 1970 og 1982 likner også godt på boblemodellen, med det unntaket at prisen ikke faller så mye som den modellen forutser, men heller stabiliserer seg på et høyt nivå.
Så om vi aksepterer bobleteorien fullt ut så skal gullprisene falle mer, og fallet skal skje relativt raskt. Om vi befinner oss i «capitulation» fasen i bobblegrafen er jo veien så å si rett ned fra her, til priser godt under 1000 dollar, før prisen skal normalisere seg igjen rundt gjennomsnittlig vekst. Om vi aksepterer den modifiserte 70 talls utgaven av bobleteorien så skal prisene kanskje 1-200 dollar lenger ned før de skal stabilisere seg rundt 1000 dollar de neste 25 årene.
Korreksjonsstoryen – Slapp helt av, bare enda en normal korreksjon – live with it.
En annen mulighet er at denne vårens prisfall kun er å regne som et siste «puke» i korreksjonsfasen som startet etter at gullprisen slo ny rekord i september 2011. Argumentet er at slike korreksjoner har hendt tidligere og at prisen har steget kraftig når korreksjonen først er over.
Årsakene til at prisen fortsatt skal stige kan være av den enkle grunn at trenden ikke brutt, eller at de fundamentale grunnene til at gull og sølv er attraktive plasseringer ikke er endret.
Verden er fortsatt nedsyltet i gjeld som forhindrer ny vekst og det eneste virkemiddelet vi har for å prøve å få fart på økonomien igjen er å stimulere den. Vi vil derfor fortsatt se kreative pengepolitiske tiltak med hensikt å redusere realverdien av gjeldsbyrdene – den andre siden av den mynten er at penger også mister sin verdi, man kan ikke få i pose og sekk der. Om gjelden blir mindre verdt, blir sparepenger det også.
Siden de samme argumentene for å eie gull er til stede, vil prisen, i følge korreksjonsteorien, stige igjen når nye omstendigheter synliggjør dette for markedet på ny.
La oss derfor ta en titt på tidligere korreksjoner og sammenlikne disse med den pågående, først ser vi på gullprisen siden 2001.
Så ved to tidligere anledninger har vi sett tilsvarende korreksjoner, i 2006 falt prisen fra ca 720 til 550 dollar, eller 24 %, og i 2008 falt prisen fra ca 1015 til 680 dollar, eller 33 %. Om vi forutsetter at gullprisen ikke faller under 1200 dollar denne gangen vil dette utgjøre en korreksjon på 37,5 % og må kunne få kalles "Den store korreksjonen", men det er enda et stykke dit enda. De som fulgte nøye med på prisen i 2008 og 2006 måtte også ta stilling til det samme som de som følger prisen tett nå: Er dette en korreksjon eller er dette markedet ferdig? De som satt stille ble belønnet, de som solgte derimot kan ha hatt problemer med å kjøpe seg inn igjen.
Det er ikke bare gullprisen som svinger mer enn hva som kan kalles behagelig; se på sølv, her er det tre kraftige korreksjoner mellom 30 og 50 %.
Om dette prisfallet stanser ved rundt 20 dollar er den pågående korreksjonen på ca 58 %, ikke påfallende kraftigere enn forrige gang da prisen falt fra over 20 daller til under ti. Vi kan trygt anta at de som kjøpte på tyve ikke følte seg som de glupeste i gata når prisen falt under ti dollar mindre enn ett år senere.
Etter slike korreksjoner har vi sett langvarige perioder med kraftig oppgang, gullprisen steg med 280 % fra bunnen høsten 2008 på ca 680 dollar, til toppen nesten tre år senere på 1920 dollar.
Det store spørsmålet er om det vi opplever nå er alle korreksjoners bestemor, eller om kapitulasjonsteorien er den riktige.
Om kapitulasjonsteorien er riktig vil vi snart få svar, den forutser videre kraftig fall i både gull og sølvprisene i løpet av året. Om gull (og sølv) har vært i en boble er det ikke nok å korrigere ned like mye som ved andre anledninger. Når bobler sprekker bør vi se langt kraftigere kost – og det har vi ikke, enda. Om derimot gullprisen holder seg over 1000 dollar eller der omkring, og sølvprisen ikke faller nevneverdig under 20 dollar, kan man fortsatt argumentere for at dette er en kraftig korreksjon med muligheter for en påfølgende prisstigning. Som vi har sett er slike korreksjoner etterfulgt av lange perioder med kraftig prisvekst.
Alternativt kan det være at vi har vært gjennom en boble som har revaluert gull til en stabil likevektspris a la bullmarkedet på 70 tallet, om det er tilfelle kan man se frem til 25 år (!) med gullpriser rundt dagens nivåer, om det er tilfelle så er ikke det noen krise så lenge man ikke har lagt alle eggene i samme kurv. Og om historien lærer oss noe om pengesystemer så kan det være lurt å eie litt sølv og gull, likegyldig om prisen skal stå stille de neste ti årene.
Selv om prisene skulle falle ytterligere, og da ikke som følge av et mega-deflatorisk krakk hvor alt annet også faller, er det vanskelig å overtale oss til å ikke eie noen gull eller sølvmynter på kistebunnen. Egenskapene de har, gjennom å være likvide og helt uten motpartrisiko, kan være verdifulle spesielt så lenge denne krisen langt fra synes å være over.