Markedskommentar desember 2014

Av Admin Gold Source, 23 des 2014 - 13:29

Vi ønsker våre kunder en riktig god jul og et godt nytt år og takker for handelen i året som snart er over! 

I denne kombinerte julehilsenen og markedskommentaren skal vi se på etterspørselen etter edle metaller og avslutte med å vise tre eksempler på hvordan eierskap av gull beskytter sparepengene til befolkningen om de utsettes for svekkelse av egen valuta.

Metallmarkedene i året som gikk: Redusert retail etterspørsel.
Sentralbankene fortsetter å kjøpe mer fysisk gull og er netto-kjøpere, hvilket betyr at de trenger mer gull enn de kan kjøpe og selge av og til hverandre, dette gullet må tas fra «private etterspørsel». Samtidig rapporteres det om stor etterspørsel av gull i form av smykker i India, mens etterspørselen har falt i Kina. De store myntverkene melder om høyt salg av sølvmynter, mens salget av gullmynter og barrer er redusert med ca. 30% i 3. kvartal, sammenliknet med samme periode i fjor.

Gruveutvinningen av gull og sølv er noe høyere i samme periode, men prisfallet det siste året, som har redusert avstanden mellom produksjonskostnad og salgsinntekt, forventes før eller senere å resultere i lavere produksjon.

Prisfallet har også redusert tilgangen på skrapgull/resirkulert gull bl.a. fordi konsumenter har lavere incentiv for å selge når prisene er lave. Det er ikke urimelig å anta at «lagrene» av skrapgull i Europa er lavere enn tidligere som følge av at befolkningen der solgte mye av skrap-gullet sitt når krisen inntraff kombinert med høyere priser for noen år siden. Her hjemme har vi i 2014 også sett at gullskraphandlere har gått konkurs.

Ser vi på eget salg har 2014 vært preget av mindre interesse for gull- og sølvmynter enn tidligere og vi har solgt færre rene bullion-mynter. Omsetningen reflekterer også dette og kommer til å ende på omtrent 16 millioner kroner, ned fra 25 millioner i 2013 og 2012. Så på tross av sentralbankkjøp, myntverkenes gode salgstall og rapporter fra India om høy etterspørsel, opplever vi fallende retail etterspørsel.

Tilbakesalget i året som har gått har vært beskjedent, spesielt av sølvmynter. Når tallene fra andre nettbutikker i Norge som også selger bullion-mynter og publiserer omsetningstall kommer i sommer, blir vi overrasket om ikke de også har solgt mindre enn i fjor. Vi har ukentlig kontakt med store forhandlere både i USA og Europa og de forteller at salget i USA er godt og stabilt, mens salget i Europa svikter.

Gull- og sølvmarkedet består naturligvis av ulike aktører og de store linjene er at retail-kunder, altså ordinære husholdninger, kjøper mindre mens andre kunder som større institusjoner, kanskje også høyere inntekts grupper i andre land enn Europa og smykkekjøpere i India kjøper mer. Smykkeetterspørselen i India kan i større grad enn smykkeetterspørsel i vesten sammenliknes med mynt og bullionsalg fordi smykkene der i større grad blir sett på som en del av formuen, enn som rene pyntegjenstander som i vesten.   

Retail-etterspørselen vi så i foregående år i Norge er nok heller ikke å regne som normal-år, men snarere et resultat av sterk prisvekst i edle metaller som følge av stor usikkerhet i verdensøkonomien. Slik sett følger ikke dette markedet de klassiske naturlovene som beskriver andre markeder, nemlig at lavere priser før til høyere etterspørsel. Tvert imot, når prisene setter nye rekorder tiltrekkes flere nye kjøpere enn selgere som forsterker prisoppgangen og tiltrekker enda flere kjøpere enn selgere. Dette gjelder sannsynligvis både det fysiske markedet og papir-markedet.

Økt usikkerhet i verdensøkonomien kan snu utviklingen i årene som kommer.
Men på tross av lavere retail etterspørsel i Norge, den usikkerheten i verdensøkonomien som drev etterspørselen og prisene opp for noen få år siden, virker på slutten av dette året å være på vei tilbake.

Denne høsten og vinteren har vi sett oljeprisen og kronen falle mye, noe som har skapt frykt for økt ledighet her hjemme. Gullprisen har da også steget med om lag 1000,- per unse i år som følge av at kronen har svekket seg og da spesielt siden i høst.


Innbyggere i Russland har (igjen) smertelig erfart hva som skjer når verdien av egen valuta faller kraftig.  Dette gjenspeiles i gullprisen i rubler. De som kjøpte gull tidligere i år i Russland betalte om lag 45 000 rubler per unse, som de kunne vekslet om under krisen for over 60 000 rubler, og dermed beskyttet verdien av pengene sine.

Om myndighetene hadde innført kapitalkontroll ville de sikkert funnet måter å bytte gullet sitt mot varer og tjenester på likevel, et fritt/svart marked for valuta i Russland har lange tradisjoner.

Det er ikke bare i Russland valutaverdiene faller. Foreløpig virker det som at velgerne liker at Japanske Yen faller i verdi, siden statsminister Shinzo Abe nå har fått fornyet tillit til å fortsette redningsoperasjonen ut av uføre ved å belaste en av verdens mest forgjeldede økonomier med enda mer gjeld.

Japanske velgere er ikke bortskjemte hva gjelder vellykket økonomisk politikk etter at en av de største boblene verden har sett sprakk 29. desember for ganske nøyaktig et kvart århundre siden. Det kan rett og slett hende at de foreløpig synes det er greit «at det i hvert fall skjer noe». Selv tålmodige japanere vet å sette pris på slik.

Gullprisen i Yen har steget som følge av at valutaen har svekket seg og tilbydd forsikring for Japanere som handlet tidligere på året.

Valutaforstyrrelser har det med å smitte til andre land, i Hvite-Russland hersker det nå komplett kaos og innbyggere har forsøkt å veksle om sin nasjonale valuta til annet mulig annet (inkludert varer) ettersom deres valuta faller i verdi. Myndigheten har i sin visdom innført kapitalkontroll.

Og Japan-Naboen Sør Korea får også smake konsekvensene av at Japanske Yen faller, deres eksport lider nå som følge av at Japan vinner markedsandeler. Sør Korea har derfor svart med samme mynt og redusert sine renter i håp om å svekke egen valuta

Mot slutten av året har vi altså sett tre tydelige eksempler på at det å eie gull kan forsikre deg mot svekket nasjonal valuta, uavhengig av hva slags type sjokk som fører til valutasvekkelsen. I Norge har kronen falt som følge av lavere oljepris og at Norges Bank overrasket markedet med en rentenedsettelse, i Japan som følge av at Shinzo Abe fører en bevisst valutakrig mot sine naboland for å kunne eksportere mer varer, og i Russland som følge av utenrikspolitiske spenninger og fallende oljepris. Men er det så farlig om verdien av valutaen faller da?

Sterk økonomi med svak valuta?
Om man kan lykkes med å bygge en sterk økonomi med en svak valuta må sies å være åpent for diskusjon. Historien forteller dog det motsatte. Amerikanske dollar, Tyske Mark og Sveitserfranc var ikke svake valutaer når disse landene ble rike. Vi har endog økonomer i Norge som nå mener at også vi, om ikke direkte bør jobbe for å svekke kronen, kan nyte godt av å bli med på moroa. «Det er åpenbart at det er i vår alles interesse med en svak krone» uttaler sjefsøkonomen i Norges største bank.

At en svak krone, rubel eller yen kan gi kortsiktige gevinster for eksportører er opplagt, men effekten er kortvarig og langt fra gratis. Konkurrerende eksportland møter ofte en slik politikk med tilsvarende svekkelser, slik Sør Korea gjør i forhold til Japan, og enden på visa kan bli at man ender opp med de samme relative konkurransefortrinnene som tidligere.

Prisen man betaler er at alle andre i landet ser verdien av sine penger falle mot andre lands valuta, fordi importører må øke sine priser. Siden de fleste forbrukere kjøper importerte varer i sitt eget land må alle bære regningen, og spesielt de som jobber i bedrifter som ikke konkurrerer med andre land slik som frisører, servitører og enkelte helsetjenester, disse nyter ikke godt av det samme økte salget som eksportørene gjør.

De som forventer at penger ikke bare skal være et byttemiddel, men også noe som kan bevare verdi over tid, taper også når rentene er lavere enn prisstigningen. I det lange løp er det altså ingen gratis lunsj å svekke egen valuta som bankøkonomene ser ut til å hevde.

Nyskapte bobler i finansmarkedene og økte forstyrrelser i valutamarkedene mellom land taler for større usikkerhet i verdensøkonomien. Det er derfor fullt mulig at perioder med enda høyere edelmetallpriser med dertil økt retail-etterspørsel før eller senere kommer tilbake, også i større markeder enn Russland, Japan og Norge.